Utvikle retningslinjer for åpen forskning
Flere institusjoner har strategier og retningslinjer for åpen publisering. Retningslinjer for åpne data og datahåndtering har blitt stadig mer vanlig, særlig som følge av krav fra Norges forskningsråd og Horisont Europa.
Stegene er basert på Martin Donnelys artikkel «Five Steps to Developing a Research Data Policy» men fungerer også for andre tema enn forskningsdata. Rekkefølgen på stegene er ikke ment å følges slavisk, men kan tilpasses den aktuelle prosessen.
Steg 1: Kartlegg eksisterende krav og retningslinjer
- Første skritt er å finne ut hvilke lover og regler som er relevante for retningslinjene som skal utarbeides. Relevante eksempler for åpen vitenskap kan være personopplysningsloven og åndsverkloven. Se også Institusjonelle strategier og retningslinjer.
- En annen viktig faktor er krav og forventninger fra myndigheter og forskningsfinansiører - det er lite hensiktsmessig med retningslinjer som ikke er i tråd med kravene fra for eksempel Norges forskningsråd eller EU.
- Sjansene er store for at temaer som hører inn under åpen vitenskap allerede inngår i eksisterende retningslinjer ved institusjonen. Det er derfor viktig å sette seg inn i hva som finnes fra før og vurdere hvorvidt disse kan oppdateres eller integreres i retningslinjer for åpen vitenskap.
- Ta gjerne en kikk på strategier og retningslinjer fra andre institusjoner for inspirasjon! Eksempelvis har en rekke norske institusjoner innført egen institusjonell rettighetspolitikk (RRS, IRRS).
Steg 2: Lag en disposisjon
Følgende struktur kan fungere som utgangspunkt dersom det ikke finnes etablerte malverk ved institusjonen.
| I TOPPTEKST | Tittel, tema, institusjonens logo etc. |
|---|---|
| II TITTEL | Tittel på retningslinjene |
| III FORMÅL | Formålet med retningslinjene |
| IV PRINSIPPER | Hvilke lover og prinsipper er utgangspunktet? |
| V VIRKEMIDLER | Hva og hvem omfattes av retningslinjene? Hvilket nivå gjelder de for? Dekkes alle typer forskning og forskningsdata? Dekker den alle ansatte, eller bare enkeltforskere eller studenter? |
| VI RETNINGSLINJER | Selve retningslinjene |
| VII ROLLER OG ANSVAR | Hvilke roller har de ulike leddene i organisasjonene? Hvordan er ansvar fordelt på a. institusjonen b. prosjektledere c. forskere d. forskerstøttetjenestene |
| VIII GODKJENNING OG OPPDATERING | Hvem skal godkjenne? Hvilke endringer er gjort når? |
| IX BUNNTEKST | Sidetall, versjonstall, status på dokumentet (under utarbeidelse, under revisjon, godkjent etc.) |
| X VEDLEGG | Definisjoner, lenker til andre relevante dokumenter, lovverk etc. |
Steg 3: Forankring
Det er viktig å kjenne til vedtaksprosessen for nye retningslinjer ved institusjonen. Hvilke instanser må involveres for at retningslinjene skal bli godkjent? Hvem er det viktig å ha støtte fra og hvem bør du samarbeide med? Se også artikkelen Komme i gang med tjenesteutvikling for samarbeidspartnere og kontakter.
Steg 4: Send på høring
- Send utkast til retningslinjer på høring til berørte personer og grupper, slik at relevante innspill og behov blir kartlagt. Start gjerne med styringsgrupper, forskergrupper og forskere, stipendiater og forskningstøttepersonnell. Ikke glem IT!
- Retningslinjene må deretter revideres i henhold til tilbakemeldingene - husk at dette er en prosess som sannsynligvis må gjøres i flere omganger.
Steg 5: Godkjenning og implementering
- Utarbeid et dokument som kort og konsist beskriver behovet for retningslinjene, hvordan de kan implementeres og effektene de vil ha. Beskriv også konsekvensene av å ikke vedta og implementere dem.
- Suppler gjerne med tall og fakta, og korte eksempler fra hva andre lignende institusjoner har gjort.
- Ikke glem å spre informasjon om retningslinjene. Dette kan gjerne inngå som en del av bibliotekets øvrige informasjonsarbeid om åpen vitenskap.
Tekst: Open Science Toolbox. Oppdatert av Sikt.
Lisensiert med CC0